Kinesiotaping
Ingen ny oppfinnelse
Både teknikken (Kinesio Taping Method) for hvordan tapen skal benyttes, og selve tapen (Kinesio Tex Tape) ble «oppfunnet» av den japanske kiropraktoren og akupunktøren Dr. Kenzo Kase i 1979 etter mange år med forskning og testing. Japanske sumobrytere var de første til å ta i bruk tapen, det er først i de senere år metoden virkelig har tatt av blant vestlige idrettsutøvere – godt hjulpet av at stjerner som bl.a. Serena Williams og David Beckham har blitt sett med de fargerike tapebitene.
Etter eget sigende utviklet Kase teknikken for å finne en alternativ metode for å behandle smerte uten å ty til medikamenter og kirurgi. Siden 1982 har Kase gitt ut et 20-talls bøker om metoden.
​
Hvordan virker den?
Teorien bak hvorfor metoden skal ha så god effekt (i tillegg til å bidra med støtte på samme måte som andre typer sportstape), er at den elastiske tapen trekker i det ytterste hudlaget, slik at det oppstår mer plass mellom huden og den onde muskelen. Dette åpner lymfekanalene og blodsirkulasjonen, slik at kroppen hurtigere kan hele skaden selv. Samtidig lettes trykket på nervereseptorene i dette området, slik at det sendes færre signaler om smerte til hjernen.
Derudover kan tapen påvirke muskelaktiviteten, hvis tapen påføres en forlænget underaktiv muskel der herved bringes i en forkortet posisjon. Dette kan medføre flere bindinger i musklen og dermed større kraftudvikling. Modsatte effekt kan opnås ved at påføre tapen på en forkortet, overaktiv muskel der bringes i en forlænget posisjon.
Finnes det forskning som underbygger effekten?
Det foreligger pr. idag ikke veldig mange studier på effekten av tapen, noe som helt sikker vil endre seg i takt med den økende populariteten.
En randomisert dobbelt blindtest studie utført på 42 pasienter med skuldersmerter ved Winn Army Community Hospital i USA i 2008, viste god smertedempene effekt umiddelbart etter at tapen ble påført, men ingen langtidseffekt.
En metaanalyse utført ved Sports Performance Research Institute i New Zealand 2012, fant at tapen kan ha noe effekt på ulike skader konta andre typer tape , men konkluderte med at det foreløpig foreligger for lite forskning til å bevise effekten og at det derfor trengs flere gode studier for å bekrefte disse funnene.